Kan man bli frisk från vitiligo

Lokalisert vitiligo kjennetegnes av pigmenttap i ett enkelt område, mens generell vitiligo rammer større deler av kroppen. Uavhengig av kroppsområde er det vanlig at flekkene oppstår ved kroppsåpninger, som lepper, kjønnsorganer og brystvorter, og det er også mulig at flekkene oppstår på slimhinnene. Det samme gjelder øynene, spesielt det innerste laget på øyeeplet. Fokal vitiligo er mest vanlig hos barn, og det er tale om et eller noen spredte tilfeller i et område.

Kantene er gjerne skarpt avgrenset. Det skilles mellom en lokal og en generell variant av vitiligo. Andre årsaksteorier peker på at vitiligo kan skyldes endringer i nervesystemet, skader på genene eller at kroppen lager stoffer som ødelegger seg selv. Autoimmune sykdommer er sykdommer hvor immunforsvaret angriper kroppens egne celler og vev, fremfor å beskytte dem. Det er ikke vanlig med kløe eller flassing på eller i området rundt flekkene, eller andre symptomer utover pigmenttap.

Vitiligo deles gjerne inn i to hovedgrupper: lokalisert og generell. Flekkene er ofte symmetriske, som vil si at de er like på begge kroppshalvdelene, for eksempel får man som regel flekker på begge knærne eller begge hendene. Generell vitiligo kan deles i fire. I tidlig fase er det bare delvis pigmentbortfall, og det kan skje at flekken klør litt. Vitiligo er et resultat av at de cellene som produserer fargepigment i hud og hårrøtter forsvinner.

Det finnes flere variasjoner under hver av disse hovedgruppene. Avfarging av hår i vitiligoområder kan også skje, dersom hårrøttene rammes av sykdommen. Det vil si at håret på, for eksempel, hodet, armhuler og kjønnshår kan miste sin farge. Vitiligo kjennetegnes ved hvite, pigmentløse flekker i huden.

Den mest anerkjente teorien er at vitiligo er en autoimmun sykdom. Selv om det kan være vanskelig, er nok det beste å innfinne seg med situasjonen. De pigmentløse flekkene kan være spredd over store områder, eller være lokaliserte til mindre deler av kroppen. Dette er irreversibelt og må derfor vurderes nøye, gjerne i samråd med lege og psykolog.

Det er ingen klar årsak til hvorfor noen får vitiligo og ikke andre, men det er flere teorier.

Vitiligo kost

Det er antatt at ca. Flekkene er som regel ca. Det er vanligst at de oppstår i ansikt, nakke eller hodebunn, men også hendene og fingre er vanlig. Det er spesielt grunn til å tro at generalisert vitiligo er en autoimmun sykdom. Generell vitiligo er den vanligste tilstanden av vitiligo. Dette er helt ufarlig, men kan for enkelte oppleves som en mental belastning.

Det finnes likevel flere gode råd for å hindre flekkenes synlighet. Teorien baseres på sykdommen i en del tilfeller oppstår hos personer med andre autoimmune tilstander, som lupus, sykdommer i skjoldkjertelen eller diabetes.

Kan man bli frisk från vitiligo?

Det er vanligst at sykdommen kommer i alderen år, men den kan komme både blant yngre og eldre. Tidvis kan også hårrøttene rammes, slik at håret i området blir hvitt. Flere som har universell vitiligo velger å fjerne det lille de har igjen av pigment på kroppen, for at sykdommen skal virke mindre fremtredende. Ved den generelle varianten er det mange områder på huden med pigmenttap, mens den lokale har mer lokale pigmenttap i et avgrenset område.

Det finnes ingen god behandling av vitiligo, og de få behandlingsmetodene som finnes kjennetegnes ved at pigmentene gjerne forsvinner igjen. Acrofacial vitiligo er depigmentering på fingre, hender og ansikt, mens mukosal vitiligo er depigmentering kun på slimhinner. I denne guiden gir vi deg en komplett oversikt over hva vitiligo er, symptomer, årsaker, behandling, når du bør oppsøke lege og mye mer. Vitiligo er en kronisk hudsykdom som kjennetegnes ved pigmentfrie, hvite flekker i huden.

Disse cellene kalles melaninproduserende melanocytter. Universell vitiligo er navnet på depigmentering som omfatter det meste av kroppen. Diagnosen er ofte relativt enkel å stille på grunn av de karakteristiske pigmentfrie flekkene.